Patos

Danske IFPI har sammen med Forfatterforeningen, Musikerforbundet, Forleggerforeningen m.fl publisert et innlegg i Berlingske Tidene under overskriften Kampen mot fildeling nytter.

De starter hardt med en bibelmetafor om fildeling som slangen i paradiset (mener de hydra?), og siden blir det bare verre. Teksten har et så tykt lag av patos og ubegrunnede påstander at det er vanskelig å vite om man skal le eller gråte.

For å ta det verste:

“Ophavsretsloven er kulturens grundlov.”

“Så lad Danmark også være et foregangsland, når det handler om at gøre nettet et trygt sted for alle.”

“Det svarer lidt til de velkendte klip i kørekortet og til, at f.eks. dyremishandlere kan miste retten til at have med dyr at gøre.”

“Hvis vi taber slaget om fildeling, har vi tabt kampen om ophavsretten. Så bliver porten åben for alle former for ophavsretstyveri.”

“Dette er det endelige opgør, som skal vindes, hvis ophavsretten også skal spille en rolle i fremtiden.”

“Bliver der lavet meget mindre musik, film, litteratur osv. – og så bliver vi fattigere som kulturnation. Ophavsret bidrager til kulturel udvikling og kulturel mangfoldighed.

De presterer også å blande inn nasjonalisme i denne cocktailen av patos:

“Ingen kan leve af det, hvis der fortsat fildeles på livet løs, og det går i sidste ende ud over os alle sammen, for så bliver vi fattigere på nye kulturelle goder og oplevelser, ikke mindst kunst med dansk islæt.”

Hovedtesen ser ut til å være at ulovlig kopiering underminerer inntektsgrunnlaget for kunstnere og forfattere uten at man trenger å argumentere for hvorfor, eller om det virkelig er slik. Andelen patos er ihvertfall omvendt proporsjonal med substansen i argumentene.

Det er umiddelbart litt vanskelig å forstå hva IFPI sikter til i overskriften om at “kampen mot fildeling nytter”, men nederst i teksten kommer det frem at løsningen er å sette teleselskapene under press. Det presiseres at kulturministerens arbeidsgruppe er “første skritt i retning av å gjøre noe med utfordringen”. Det legges ikke fingrene i mellom hva de ønsker som neste skritt: aktiv nettsensur, statlig overstyring av teleselskapene og alvorlige implikasjoner for dem som ikke følger reglene. Det er nesten så man begynner å tro på konspirasjonsteorien om IFPIs røtter fra fascismen i Italia